Det Norske Akademis Ordbok

susende

susende 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:`s(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av suse
BETYDNING OG BRUK
forsterkende
UTTRYKK
susende fart
stor fart (ledsaget av susing)
susende stille
sjelden
 dryppende stille
; musestille
  • saa susende stille det var
     (Amalie Skram Samlede Værker II 318)
  • litt efter litt blev det stille i hjernen, susende stille som over et hav
     (Finn Halvorsen En mann uten ansikt 78 1933)