surve
verb
BØYNINGsurvet, survet, surving 
preteritum
survet
perfektum partisipp
survet
verbalsubstantiv
surving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`rvə]
ETYMOLOGI
trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
sutre
; (små)klynke
SITATER
-
[konen kjemmet] veslegutten, som strittet imot og survet, fordi kammen lugget
-
[når byen] flytter tilbake til landsbygden, så bør en ikke surve!(Aftenposten 1939/113/10/7)
-
nå går du hjem og sier hvordan det er, slutter å surve og tar det som en mann(Jonny Halberg En uskyldig tid 128 2002)
-
[babyen] skifter på å gråte høyt og bare surve(Linn Strømsborg Aldri, aldri, aldri 205 2019)
-
Emma var urolig og survet og gråt hele morgenen(Marie Landmark Til slutt blir du selvlysende 90 2020)