Det Norske Akademis Ordbok

surmage

surmage 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTsurmave
BETYDNING OG BRUK
1 
 mage som er sur (av for mye magesyre)
SITAT
  • til legen for å bekjempe surmagen
     (Finnmarken 28.09.1995/17)
2 
surmaget person
SITATER
  • [skuespilleren] har en god figur som «surmaven» på lærerværelset
     (Adresseavisen 24.11.1941/3)
  • jeg [får] ta risken på å bli kalt en erkereaksjonær surmage
     (Svelviksposten 01.07.1955/1)
  • jeg var akkurat blitt vant til surmagen
     (Lars Ramslie Mikrokaos 434 1999)