Det Norske Akademis Ordbok

surl

surl 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; surlet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
surlet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sur-l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til surle; jf. sorl
BETYDNING OG BRUK
1 
klukkende, mumlende, rislende lyd av vann
SITAT
1.1 
dialektalt
SITAT
  • dette rare surlet i brystet
     (Magnhild Haalke Åkfestet 46 1936)
     | brusende følelse
2 
surr, brus av stemmer, samtale
SITATER
  • han [hørte] tydelig navnet sitt stikke klart op av surlet
     (Ole Edvart Rølvaag Den signede dag 49 1931)
  • programlederens myndige høyttalerstemme [skar] gjennom surlet og ståket som vokste for hvert sekund
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)