surinamer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; surinameren, surinamere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
surinameren
ubestemt form flertall
surinamere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[surina:´mər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Surinam med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra Surinam
; innbygger av Surinam