surf
substantiv
BØYNINGen; surfen, surfer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
surfen
ubestemt form flertall
surfer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sørf]
ETYMOLOGI
fra engelsk surf 'brenning, bølgeslag'
BETYDNING OG BRUK
bølge
; brenning
SITAT
-
nå gikk det unna. Loggen viste over 9 knop på surf med to rev i storseilet(VG 07.01.1984/30)| surfing, lensing