sure
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; suren, surer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suren
ubestemt form flertall
surer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:`rə]
VARIANTsura
ETYMOLOGI
fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
avsnitt, kapittel i Koranen