Det Norske Akademis Ordbok

sura

sura 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; suraen, suraer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suraen
ubestemt form flertall
suraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:´ra]Uttale-veiledning
VARIANTsure
ETYMOLOGI
fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
kapittel i Koranen
SITATER
  • han stoppet efter hver setning slik som når suraene blir lest opp av Koranen
     (Georg Wasmuth Sejersted Kamel og Cadillac 34 1957)
  • Koranen [er] delt inn i seksti deler som går fra de letteste og korteste tekstene til de vanskeligste og lange surene
     (Kari Vogt Kommet for å bli 144 1995)
  • jeg kan al-Fatiha og an-Nas, den første og siste suraen i Koranen
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 173 2022)