Det Norske Akademis Ordbok

supé

supé 
substantiv
BØYNINGen; supeen, supeer
UTTALE[supe:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk souper, til souper 'spise aftens', avledet av soupe 'suppe'
BETYDNING OG BRUK
finere aftensmåltid i selskapelige former
 | jf. diner
SITATER
  • Alexander L. Kielland Novelletter 90 1879
  • soupéen er serveret
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 226)
  • menuer, som meget mindet om regensens og Ludvig den 15des smaa charmante soupeer
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 41 1925)
  • mor … kunne [aldri] avstå fra å servere varm souper foran kotiljongen
     (Johan Borgen Lillelord 63 1955)
     | jf. kotiljong
  • en uke fylt med selskapelighet og supéer
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)