supinum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; supinumet, supiner, supinene 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
supinumet
ubestemt form flertall
supiner
bestemt form flertall
supinene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[supi:´num]
ETYMOLOGI
fra latin (verbum) supinum
BETYDNING OG BRUK
1
grammatikk
bøyningsform av latinske verb
EKSEMPEL
-
første og andre supinum
2
perfektum partisipp i nøytrum, brukt i sammensatte tider
(perfektum og preteritum perfektum) etter hjelpeverbet ha
SITAT
-
det ovenfor nævnte supinum … som egentlig ikke svarer til det latinske supinum, uden kun for saavidt at det ligner participium og seer ud som et neutrum af dette