superlativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; superlativet, superlativer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
superlativet
ubestemt form flertall
superlativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[supæ´r-lativ]
ETYMOLOGI
til superlativ (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
(for) sterkt (rosende) ord eller uttrykk
; (overdreven) lovprisning
SITATER
-
i forhold til mig [går det] bestandig i superlativer
-
han snakket forbausende bra engelsk, med en forkjærlighet for fyord og superlativer(Yvonne C. Kuhn Det er trikken i ditt liv 197 2004)