Det Norske Akademis Ordbok

supercargo

supercargo 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; supercargoen, superkargoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
supercargoen
ubestemt form flertall
superkargoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:´pərkargo]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk supercargo; jf. super- og cargo
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 person som følger et skip for å påse at lasten behandles riktig
SITATER
  • [skipets befrakter] følger selv med som supercargo
     (Christian Sparre «Alabama» 53 1911)
  • når skibseieren ikke var med sendte han i sitt sted en superkargo
     (Nordisk kultur XVI 298 Sverre Steen)