sumo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sumoen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sumoen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:´mo]
ETYMOLOGI
fra japansk
BETYDNING OG BRUK
idrett
profesjonell, japansk tungvektsbryting hvor to motstandere
skal tvinge hverandre ut av ringen eller få hverandre til å berøre
matten med en annen kroppsdel enn fotsålen