sumerer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sumereren, sumerere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sumereren
ubestemt form flertall
sumerere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sume:´rər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Sumer med
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
medlem av et oldtidsfolk i det sørlige Mesopotamia, kjent
fra ca. 3000 år f.Kr.
SITATER
-
en rekke riker og kulturer hadde blomstret og forfalt, inkludert sumerernes, babylonernes, assyrernes
-
det [er] gravd ut enorme mengder brente leirtavler i området mellom Eufrat og Tigris, der verdens første skrivende folkeslag, sumererne, bodde(dagbladet.no 05.11.1998)