MODERAT BOKMÅLsulfurerte, sulfurert, sulfurering
preteritum
sulfurerte
perfektum partisipp
sulfurert
verbalsubstantiv
sulfurering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter fransk sulfurer, tysk sulfurieren; til latin sulphur 'svovel'
BETYDNING OG BRUK
kjemi, nå sjelden
forbinde med svovel