sul - Det Norske Akademis ordbok

sul

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; sulet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

sulet

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[su:l]

ETYMOLOGI

av norrønt sufl

BETYDNING OG BRUK

dialektalt, om eldre forhold

(sur)melk til brød eller grøt

SITATER

moderen havde ingen suul, og hængte derfor gryden paa, forat briste lidt til ham

(P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr I (1843) 41)
[hun har] havt sul til sit brød

(Jørgen Moe Samlede Skrifter I 322)

saftig, fet, kraftig mat (f.eks. kjøtt, fisk, pålegg e.l.) spist til suppe, grøt, brød e.l.

SITATER

[ravn] sulten paa sul

(G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 145 1899)
bondens gjæster [spared ei] paa kostelig mjød og suul

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 165)
her blev dyrt på sul og sæd

(Henrik Ibsen Brand (1885) 58)
smør, brød og sovel

(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 370 1904)
hvad kræver [poteten] av suvl? … en kum mælk, en sild er nok til den

(Knut Hamsun Markens Grøde I 40 1917)
suggel og melmat

(Per Mork Høstbrand 45 1918)
han hadde mat! – Baade gryn og flesk, baade til sø og sul!

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 79)
[han] splittet smaa biter av sulet [til brødet]

(Sigrid Undset Kransen 18 1920)

| kjøttet
alt de skulde leve av, sovl og gudslån, hadde udyret tatt fra dem og ett eller ødelagt

(Andreas Haukland Navar-Nils 15 1930)
til helgen var det særlig sul, som skulde til

(Barbra Ring Eldjarstad 46 1931)

2.1

overført, sjelden

ussel, tarvelig mat

SITAT

overført

(fullverdig) åndelig næring, føde

SITAT