Det Norske Akademis Ordbok

sugg

sugg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; suggen, sugger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suggen
ubestemt form flertall
sugger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sug:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med dialektalt svagge 'gå vaggende'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 stor, kraftig mann eller stort, kraftig dyr
SITATER
  • men aldrig før havde jeg redet en fjerdingvei, før jeg mødte suggen på en klop
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 310 1879)
     | huldrekallen
  • en vældig, mandvond sugg, den bjørn!
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 12 1906)
  • en gammel sugg av et mannfolk
     (Tidens Tegn 1935/206/4/4)
  • flere sto rundt ham da han til slutt dro opp suggen, en piggete og stygg gammel abbor
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • fire kvelder går det før Ingstad får suggen på skuddhold
     (Bernhard Ellefsen Det som går tapt 83 2022)
     | om bever