suffet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; suffeten, suffeter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suffeten
ubestemt form flertall
suffeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sufe:´t]
ETYMOLOGI
fra latin sufes (genitiv sufetis), av fønikisk opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
historie
en(hver) av de to folkevalgte statsforstandere i det gamle
Kartago
SITAT
-
suffeter