subtraksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; subtraksjonen, subtraksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
subtraksjonen
ubestemt form flertall
subtraksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[subtrakʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin subtractio (genitiv subtractionis), verbalsubstantiv til latin subtrahere, se subtrahere; jf. tysk Subtraktion
BETYDNING OG BRUK
matematikk
det å subtrahere, trekke fra
| jf. fradrag
SITAT
-
min skattmester var ikke dyktig i subtraksjon