subsumsjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; subsumsjonen, subsumsjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
subsumsjonen
ubestemt form flertall
subsumsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[subsumʃo:´n]
VARIANTsubsumpsjon
ETYMOLOGI
fra senlatin subsumtio, subsumptio (genitiv subsumtionis, subsumptionis), verbalsubstantiv til latin subsumere, se subsumere
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
antagelse
; forutsetning
2
filosofi
innordning
; underordning
3
jus
innordning av et faktum (f.eks. en tiltale) under en viss
lovbestemmelse
SITATER
-
ubundet av påtalemyndighetens subsumsjon av det faktiske forhold under loven [fant man] at forholdet rammes av [Helserådets forskrifter](Adresseavisen 04.02.1942/4)
-
retten har endret subsumsjonen i forhold til tiltalen(Gudbrandsdølen Dagningen 09.12.1998/4)