substrat
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; substratet, substrater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
substratet
ubestemt form flertall
substrater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[substra:´t]
ETYMOLOGI
fra latin substratum, substantivering i nøytrum entall av substratus, perfektum partisipp av substernere 'bre, legge under'; jf. tysk Substrat, engelsk substrate, fransk substrat; se også substratum
BETYDNING OG BRUK
1
(stoff som danner) grunnlag, underlag for noe
SITAT
-
i disse kjernetraade [kromosomene] ligger nu arvefaktorernes materielle substrater paa rad(Morgenbladet 1928/15/4/6)
2
kjemi
stoff som enzymer virker på og hvis omsetning katalyseres
av enzymer
3
bakteriologi
næringsstoff som bakterier dyrkes på
SITAT
-
Pasteur forsøkte nå å dyrke bakteriene i substratet han brukte
4
språkvitenskap
det opprinnelige språket hos en befolkning som har skiftet
eller er i ferd med å skifte språk
| jf. språkskifte