subskripsjon - Det Norske Akademis ordbok

subskripsjon

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; subskripsjonen, subskripsjoner

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

subskripsjonen

ubestemt form flertall

subskripsjoner

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[subskripʃo:´n]

ETYMOLOGI

fra latin subscriptio (genitiv subscriptionis) 'underskrift', verbalsubstantiv til subscribere, se subskribere; jf. tysk Subskription

BETYDNING OG BRUK

nå sjelden

det å subskribere

; forpliktelse til å bidra økonomisk, ta del i en virksomhet e.l.

SITATER

[kassemangelen skal dekkes] ved subskription

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 3411)
en subskription til en hædersgave

(Henrik Ibsen En folkefiende 122 1882)
[lønningene i Russland] blir betydelig innskrenket ved foreningskontingenter og alle slags trekk til subskripsjoner og lån

(Vidkun Quisling Russland og vi 78 1930)
subskripsjonen til grunnfond [for en norsk bank]

(Det norske folks liv og historie gjennem tidene VII 346 Sverre Steen 1933)

det å subskribere

; forpliktelse til å betale for, abonnere på et verk som kommer i enkeltbind, hefter e.l.

EKSEMPEL