subrogasjon
substantiv
BØYNINGen; subrogasjonen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
subrogasjonen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[subrogaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin subrogatio (genitiv subrogationis)
BETYDNING OG BRUK
jus
det at en fordring går
over fra en fordringshaver (kreditor)
til en ny, uten at det har funnet sted noen ordinær overdragelse av
kravet, eller noen annen ordinær rettsovergang (for eksempel arv)
; det å inntre i en annen persons rettighet
SITAT
-
kjøper får ofte tilbud om å overta pantelånet som hviler på leiligheten (subrogasjon)(Aftenposten 04.11.2004/118)