subbe substantiv MODERAT BOKMÅLen; subba, subber genus femininum ubestemt artikkel en bestemt form entall subba ubestemt form flertall subber FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[su`b:ə] ETYMOLOGI jf. subb BETYDNING OG BRUK muntlig uflidd, uordentlig kvinne ; sabbe | jf. lortsubbe
