Det Norske Akademis Ordbok

subbe

Likt stavede oppslagsord
subbe 
verb
BØYNINGsubbet, subbet, subbing
UTTALE[su`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med dialektalt svabbe 'plaske'; jf. svaber
BETYDNING OG BRUK
1 
(raskt, uvørent) sope, feie
SITATER
  • [Gaute] rendte til bordet og subbet ned alt som stod paa det
     (Sigrid Undset Korset 420 1922)
  • ned i bukselommerne subbed han fra bordet nævevis af dalere
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 231)
UTTRYKK
subbe sammen
skrape, raske sammen på en skjødesløs og tilfeldig måte
  • Dagbladet 1932/276/3/6 Helge Krog
subbe til/med seg
(raskt, brutalt) kare, grafse til seg, med seg
  • i all hast har [tyvene] subbet med sig det de kunde komme over
     (Dagbladet 1936/301/1/6)
  • ved gløghed subbed [han] til sig mer end nogen anden ved ansigts sved
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 68)
subbe inn
overført
 (raskt, lettvint) tjene penger
; sope inn
subbe bort/vekk
overført
 søle bort, vekk
; sette over styr
1.1 
feie, stryke (mot, over)
SITATER
  • gjennem krattet … subbet ungt vaatt løv med ram sevjelugt mot hans ansigt
     (Sigrid Undset Vaaren 27 1914)
  • ute subbet tåken mot vindusruten
     (Dagbladet 1935/303/3/2)
1.2 
fyke, feie, fare (til et bestemt sted)
SITATER
  • en tett, grå bris subbet over gaten
     (Gunnar Larsen I sommer 143 1932)
  • en breifok som subber ned gjennem havnen
     (Gabriel Scott Kilden 150 1918)
2 
gå, bevege seg tungt og besværlig
; dra, slepe føttene etter seg
; sabbe
SITATER
  • lang og slunken subbet hun stilfærdig omkring paa nogenslags filtskor
     (Sigrid Undset Jenny 308 1911)
  • [noen] trasket subbende paa den bløte stien mellem piletræene
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 156)
  • subb subb bortover gangen, tunge subbende skritt
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 67 1991)
  • hun subbet gjennom brunt løv
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
  • han [hører] skritt som nærmer seg døren, sakte føtter som subber over gulvet
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
2.1 
refleksivt
 
subbe seg
 (besværlig, møysommelig) slepe, kave seg (til et bestemt sted)
; gå, bevege seg tungt og besværlig
SITATER
  • gjennem otte tommer sne maatte vi subbe os frem til baaden
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 248 1903)
  • [kvernstenen] subbed sig besværlig rundt i en stor glohed sandhaug
     (Hans Aanrud Fortællinger III 40 1923)
2.2 
om fottøy
 slepe (i slaps, snø e.l.)
; kippe
; slarke
SITATER
2.3 
om klesdrakt eller noe som bæres
 henge (løst) ned og berøre bakken
EKSEMPLER
  • kjolen subber bak
  • sekken subbet i bakken
3 
dialektalt, muntlig
 arbeide med noe vått eller skittent
3.1 
være urenslig, slurvete i arbeidet
 | jf. subbestell
UTTRYKK
la tingene subbe (og gå)
la være å gripe inn, foreta seg noe
; la tingene gå sin (skjeve) gang
4 
overført
 være uvirksom, ineffektiv
; sulle
EKSEMPEL
  • gå og subbe på et kjøkken
SITATER
  • [du] gaar og subber i den gamle tralten
     (Vilhelm Krag Baldevin 27 1925)
  • mor subber ikke rundt, hun koker og steker og sylter og safter
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • mestre et liv på ordentlig, ha en plan og ikke subbe rundt uten mål og mening
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)