subb
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; subben, subber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
subben
ubestemt form flertall
subber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sub:]
ETYMOLOGI
til subbe (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt, muntlig
uordentlige folk
SITAT
-
[han] ruser seg sammen med subben i byen
2
muntlig
uordentlig person