su - Det Norske Akademis ordbok

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; suen, suer

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

suen

ubestemt form flertall

suer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[su:]

ETYMOLOGI

av norrønt sú, akkusativ av sýr; beslektet med sugge; i denne betydningen jf. tysk Sau, engelsk sow

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

purke

; sugge

bergverk, overført

metallholdig slaggklump som danner seg på bunnen av masovn

| jf. jernsu