su
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; suen / sua, suer 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suen / sua
ubestemt form flertall
suer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
fuge, sammenfelling i
båtside, bordvegg e.l., hvor to kanter møtes, og hvor bordene ligger
kant over kant
SITATER
-
den saakaldte «su» (det sted, hvor kanterne af de to bord mødes)
-
drev [ble] lagt inn til tetting i suen mellem bordene [i skipet]