Det Norske Akademis Ordbok

stølling

stølling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; støllingen, støllinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
støllingen
ubestemt form flertall
støllinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø`l:iŋ]Uttale-veiledning
VARIANTstolling
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 einstøing
; tosk
; idiot
SITATER
  • se de støllingene ‘a!
     (Anne Holt og Berit Reiss-Andersen Løvens gap 198 1997)
  • du gamle stolling, du arme tusselad
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 165)
  • hold munn, din stølling
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 249 2001)