stø - Det Norske Akademis ordbok

stø

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; støen / støa, støer

genus

maskulinum / femininum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

støen / støa

ubestemt form flertall

støer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[stø:]

ETYMOLOGI

av norrønt stǫð 'sted hvor noe står'

BETYDNING OG BRUK

plass på stranden til å trekke en båt opp på

; landingsplass for båt

; båtstø

SITATER

baaden stødte mod støen

(Jonas Lie Gaa paa! 84 1882)
[båtnaustet] med den smale støen og de nakne træ-lunner

(Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 96 1895)
nede i støen flyter baatene ind paa hinanden og klistrer sig sammen

(Sven Elvestad Aar og dag 28 1913)
[han] barket et lite seil ned i støa

(Magnhild Haalke Dagblinket 60 1937)
tretten timer etter vår håpefulle start fra hovedstasjonen gled vi atter opp i støa der

(Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 128 1956)
de sto alle i støa idet kjøljernet til den første båten traff land

(Roy Jacobsen De usynlige 84 2013)