Det Norske Akademis Ordbok

ståke

ståke 
verb
BØYNINGståket, ståket, ståking
UTTALE[stå:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens fra nedertysk stoken 'stikke, støte'
BETYDNING OG BRUK
1 
holde leven
; støye
; bråke
EKSEMPEL
  • styre og ståke
SITATER
  • [Mari Budeie] kom staakende ind med et mælkespand
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 269 1879)
  • [lørdagsfrierne] støiede og ståkede på gård og gulv
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 226)
  • de gad ikke staake og leke
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 32 1915)
  • [faren] vaaset og staaket, krammet leende ungerne indtil sig
     (Sigrid Undset Husfrue 235 1921)
  • [hun] styrer og ståker for å komme av gårde fortest mulig
     (Ari Behn Bakgård 302 2003)
  • Marilyn ståker rundt og personalet sier hysj hele tiden
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
  • Jahn Teigen løp fram og tilbake med en megafon, sang og ståket og heiet
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
1.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
ståkende
 bråkete
; støyende
SITAT
  • en ståkende bøling med gutter som drev hjemover langs de snøfylte gatene
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
2 
mest dialektalt
 streve
; bale
; kave
EKSEMPEL
  • ståke med noe
SITATER
  • alle hadde staaket fra sig til helgen
     (Peter Egge Hansine Solstad 191 1925)
  • [hun hadde] staaket og strævet saa lang som dagen var
     (Johan Bojer Samlede verker I 53)