Det Norske Akademis Ordbok

styrmann

styrmann 
substantiv
UTTALE[sty´r:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stýrimaðr, stýrismaðr; jf. middelnedertysk stūrman, stūreman
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 dekksoffiser på handels- og passasjerskip som assisterer skipsfører
 | jf. overstyrmann, annenstyrmann, tredjestyrmann
SITATER
  • første og anden styrmand
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 201 1879)
  • [han] havde en stund faret tilsøs og var nu bleven styrmand
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 110)
  • skibskaptejner og styrmænder
     (Henrik Ibsen Gengangere 15 1881)
     | Engstrands replikk
  • overført
     
    livet er et dødsskip og seiler med en vanvittig styrmann ved rattet
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 60 1972)
2 
sjøfart, dialektalt
 styremann
SITAT
3 
flyvning
 annenflyver
4 
roing
 cox
EKSEMPEL
  • firer uten styrmann