Det Norske Akademis Ordbok

styrkning

styrkning 
substantiv
BØYNINGen; styrkningen, styrkninger
UTTALE[sty`rkniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til styrke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
litterært
 noe som styrker
; styrketår
; styrkedrikk
 | jf. hjertestyrkning
SITAT
  • [de skal] reise langt, saa en liden styrkning er dem tjenlig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 11)