styggelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; styggelset, styggelser 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
styggelset
ubestemt form flertall
styggelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sty`g:(ə)lsə]
ETYMOLOGI
trolig avledet av dialektalt styggje, av norrønt styggja 'skremme bort, støte fra seg, gjøre sint' med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
stygghet
; uhygge
; styggedom
SITAT
-
de trodde saavist, at alverdens styggelse var kommet over dem
2
mest dialektalt
stygg, ufyselig person, skapning
; uhyre
; utyske
SITATER
-
[et] styggelse ænda, større æn selve stortyrken
-
aa, dit styggels, dit avbeist
-
la bli prammen, dit styggels –
-
at du ber det der styggelset til bords idag med folk
-
ditt vesle styggelse