Det Norske Akademis Ordbok

stutteri

stutteri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; stutteriet, stutterier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stutteriet
ubestemt form flertall
stutterier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stutəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Stuterei, avledet av eldre tysk Stute 'sto, samling av hopper (med hingst)'; jf. sto og suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
større anlegg, farm for avl og oppdrett av hester
SITATER
  • koburgerne … hadde øye for et godt parti. I krokene ble det snakket om kongelig stutteri – og om habsburgere i lommeformat
     (Richard Herrmann Victoria 61 1987)
  • en ny kjæreste … som drev stutteri og oppdrett av jaktfalker
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)