Det Norske Akademis Ordbok

stutteri

stutteri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; stutteriet, stutterier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stutteriet
ubestemt form flertall
stutterier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stutəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Stuterei, avledet av eldre tysk Stute 'sto, samling av hopper (med hingst)'; jf. sto og suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
større anlegg, farm for avl og oppdrett av hester
SITATER
  • [eksdronningen av kongeriket Napoli] har i Neuilly et stutteri, hvor hun opdrætter fuldblods- og og veddeløbsheste
     (Clara Tschudi Dronninger, keiserinder og kongernes moder III 141 1908)
  • en ny kjæreste … som drev stutteri og oppdrett av jaktfalker
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus 86 2004)