stull
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; stullet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stullet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stul:]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til stulle
BETYDNING OG BRUK
sjelden
det å stulle
UTTRYKK
stull og stell
| stell og stull
det å stulle og stelle
-
hele hennes dag er full av stell og stull
-
jeg [er] bare forbløffet over at alt … har gått såpass bra som det har, – for en mann som er så totalt fremmed for alt stell og stull som drives på jorden(Jens Bjørneboe Brev i utvalg 90)