stuff
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stuffen, stuffer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stuffen
ubestemt form flertall
stuffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stuf:]
ETYMOLOGI
fra tysk Stuf 'trinn'
BETYDNING OG BRUK
1
mineralogi
avhugget prøvestykke av et mineral eller en bergart
; håndstykke
SITAT
-
vi gjorde en exkursion indover i landet og samlede planter og stuffer
2
bygg og anlegg
arbeidsfront, f.eks. den fremskridende ende i en tunnel
eller en bergvegg som sprenges tilbake