stubbmark
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stubbmarken / stubbmarka 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stubbmarken / stubbmarka
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
mark, skogbunn full av trestubber
2
åker, eng med stubb etter
korn, høy
| jf. stubbåker
SITATER
-
stubbemark og mur
-
gule kornbaand stod paa staur paa gule stubmarker
-
vi jægere … griper os selv i overstadig glæde over en mislykket lôs og over at pus i ro og mâk kan nyde sin siesta borte i stubmarken
-
om det ikke var for stubbmarkens skyld skulde man trodd at det var høisommer
-
[jeg] ser den brunbleke stubbmarken stå på åkrene langs veien(Karl Ove Knausgård Om høsten 128 2015)