strøype
verb
MODERAT BOKMÅLstrøypte, strøypt, strøyping 
preteritum
strøypte
perfektum partisipp
strøypt
verbalsubstantiv
strøyping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strøi`pə]
ETYMOLOGI
til strupe
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
drepe, kvele ved å klemme sammen (strupen på noen)
| jf. strype
SITATER
-
hun vil rent strøipes av angst
-
vi kunde ha faat hende sydd i munden, saa hadde jeg ikke hat fornøden at strøipe hende
-
Johan Bojer Samlede verker IV 166
2
i adjektivisk perfektum partisipp
strøypt
dialektalt, om fugleegg
halvt klekket
; delvis utruget
SITAT
-
[samene og nordlendingene] spise æggene, selv om de ere en smule «strøipte»