Det Norske Akademis Ordbok

strømning

strømning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strømningen, strømninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strømningen
ubestemt form flertall
strømninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strø`mniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til strømme, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
strømmende bevegelse i væske eller luft
; (forbigående) strøm av væske eller luft
SITATER
overført
 åndelig bevegelse, retning
SITATER
  • et lidet land, hvor der aldrig går stærke strømninger
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 72 1879)
  • åndelige strømninger
     (Henrik Ibsen Gengangere 31 1881)
  • tidens litterære strømninger
     (Nationen 1933/133/3/2)
  • fascistiske strømninger i Danmark
     (Arbeiderbladet 1939/16/5/5)
  • i nordisk skolepolitikk og pedagogikk kan man grovt skille mellom en kultur- og verdikonservativ strømning, en nyttefilosofisk strømning og en elevsentrert og liberal progressivisme
     (Tore Rem Sin egen herre 454 2009)