struttefu
substantiv
BØYNINGen 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd fu
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
bakdel, rumpe med struttende fasong
SITAT
-
pappa pleide å si at jeg hadde struttefu. Det var sant, og det gjaldt at ingen plukket opp det. Slikt spredte seg fort(Karl Ove Knausgård Min kamp 3 118 2009)