Det Norske Akademis Ordbok

struts

struts 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strutsen, strutser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strutsen
ubestemt form flertall
strutser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[struts]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt strúz, via middelnedertysk strūs, fra gresk strouthos
BETYDNING OG BRUK
1 
stor afrikansk fugl med lang hals, lange, kraftige ben og reduserte vinger som gjør at den ikke kan fly
; slettestruts
SITATER
  • stig da op, I muser, højt som høje struser!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 168)
  • langt derborte skridter en struds
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 145)
  • på præriene og steppene [er det] giraffer, antiloper, løver og strutser
     (Werner Werenskiold Jorden I 592 1931)
  • serveringsdamen strakte seg inn over bordet, tøyelig som en struts i trengselen
     (Sissel Lange‑Nielsen Såmannen 45 1959)
  • [han] setter på seg hatten og går stivt som en struts ut på perrongen
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid 107 2000)
1.1 
med henspilling på forestillingen om at strutsen tror seg beskyttet mot fiender når den har gjemt hodet
SITATER
  • gjøre som strudsen og putte ho’det under vingen
     (Thomas Krag Gunvor Kjeld (1925) 105)
     | bedrive strutsepolitikk
  • Klara gikk med senket hode … for ikke å bli oppdaget. De fleste mennesker blir som små barn eller strutser når de ferdes i åpent lende med dårlig samvittighet
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 7 1949)
  • omsluttet av mørket trodde jeg straks, som strutsen, at jeg var usynlig for den ganske verden
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 43 1999)
  • eneste fluktveien her var hullene i bakken, men de måtte du være en struts for å ha noen glede av
     (Marit Nicolaysen Svein og rotta gjennom solsystemet 100 2002)
2 
zoologi
 strutsefugl