Det Norske Akademis Ordbok

strunt

strunt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strunten, strunter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strunten
ubestemt form flertall
strunter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strunt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. middelhøytysk strunze 'stump'
BETYDNING OG BRUK
1 
kremmerhus
; tutt
SITAT
  • [han] flækkede en næver, hvoraf han dannede en strunt
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 64 1852)
2 
tverr, stri person
; vriompeis
SITAT