strukturere
verb
MODERAT BOKMÅLstrukturerte, strukturert, strukturering 
preteritum
strukturerte
perfektum partisipp
strukturert
verbalsubstantiv
strukturering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strukture:`rə]
ETYMOLOGI
avledet av struktur; jf. engelsk structure, fransk structurer, tysk strukturieren; se også strukturert
BETYDNING OG BRUK
danne, forme, ordne til en sammenhengende struktur
SITATER
-
bestemte elementer tar form og strukturerer seg i et organisk kraftfelt
-
på denne måten struktureres kosmos ut av kaos(Kirke og Kultur 1969/9/560)
-
er det noe det står respekt av så er det slike ord som struktur og strukturering