strudel
substantiv
BØYNINGen; strudelen, strudler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strudelen
ubestemt form flertall
strudler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃtro:´d(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Strudel, grunnbetydning 'virvel'
BETYDNING OG BRUK