Det Norske Akademis Ordbok

stropp

stropp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stroppen, stropper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stroppen
ubestemt form flertall
stropper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stråp:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk eller nederlandsk strop
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 kort stykke tau med sammenspleisede ender
SITAT
1.1 
sjøfart
 løkke av tau eller kjetting lagt om noe som skal hives i talje, slik at det blir et øye som taljen kan hukes i
 | jf. lenge og kjettingstropp
2 
bånd, rem, kjede e.l. som med begge ender er festet i noe (ofte som hempe eller løkke)
SITATER
  • en liden graa vinterfrakke med strop i ryggen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 77 1884)
  • [i sin lange] frak med stroppen høit i nakken var han lige saa kejtet paa land som i sit es ombord
     (Jonas Lie Rutland 108 1880)
  • to kraftige karer [flyttefolk] med kroker og stropper
     (Arthur Omre Smuglere 8 1935)
  • hun løsner sikkerhetsbeltet og slipper stroppen
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 161 1997)
3 
hengestropp
UTTRYKK
henge i stroppen
arbeide hardt
; henge i
  • dyrlegene må henge i stroppen fra tidlig morgen til sene kvelden for å yde assistanse
     (Aftenposten 1967/198/1/3)
  • du henger i stroppen tidlig og seint?
     (Arild Nyquist Blæsch og andre historier 63 1974)