stropp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stroppen, stropper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stroppen
ubestemt form flertall
stropper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stråp:]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk eller nederlandsk strop
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart
kort stykke tau med sammenspleisede ender
SITAT
-
[giggen er] hængt i taljer og stroppe
1.1
sjøfart
løkke av tau eller kjetting lagt om noe som skal hives
i talje, slik at det blir et øye som taljen kan hukes i
| jf. lenge og kjettingstropp
2
bånd, rem, kjede e.l. som med begge ender er festet i
noe (ofte som hempe eller løkke)
SITATER
-
en liden graa vinterfrakke med strop i ryggen
-
[i sin lange] frak med stroppen høit i nakken var han lige saa kejtet paa land som i sit es ombord
-
to kraftige karer [flyttefolk] med kroker og stropper
-
hun løsner sikkerhetsbeltet og slipper stroppen
3
(lær)løkke til å henge noe i eller til å holde seg i (f.eks.
på trikk eller buss)
SITAT
-
[han] ble stående i midtgangen [på undergrunnsbanen], og holdt seg i en stropp rett ved utgangsdøra
UTTRYKK
henge i stroppen
arbeide hardt
; henge i
-
dyrlegene må henge i stroppen fra tidlig morgen til sene kvelden for å yde assistanse(Aftenposten 1967/198/1/3)
-
du henger i stroppen tidlig og seint?(Arild Nyquist Blæsch og andre historier 63 1974)