strolle
verb
BØYNINGstrollet, strollet, strolling 
preteritum
strollet
perfektum partisipp
strollet
verbalsubstantiv
strolling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strå`l:ə]
ETYMOLOGI
etter engelsk stroll; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
muntlig
rusle omkring
; spasere rolig
SITATER
-
om kvelden strollet [de danske turistene] omkring og så på St. Hans-bålene(Dalane Tidende 25.06.1948/2)
-
vi stroller videre langs slottet og de grønne parkene, og øyner Plaza de Espana med Don Quijote-statuen langt der framme(VG 15.11.2014/28)