stritle
verb
BØYNINGstritlet, stritlet, stritling 
preteritum
stritlet
perfektum partisipp
stritlet
verbalsubstantiv
stritling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri`tlə]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
sjelden
støtvis sende ut en fin, sped lyd av noe
SITAT
-
byens nærhet … stritlet et spredt syd av ferdsel