strit
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; striten, striter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
striten
ubestemt form flertall
striter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri:t]
ETYMOLOGI
fra engelsk street 'gate'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest i bestemt form
gate
SITATER
-
– Jeg møtte Evy på striten(Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
-
jeg ville kjøpe meg moped, kjøre nedover striten med kjæresten min bakpå