stripp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strippen, stripper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strippen
ubestemt form flertall
stripper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strip:]
ETYMOLOGI
fra engelsk strip
BETYDNING OG BRUK
strimmel av papir eller tøy
| jf. strips