stripete - Det Norske Akademis ordbok

stripete

adjektiv

MODERAT BOKMÅLstripete

flertall

stripete

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[stri:`pətə]

VARIANTstripet

ETYMOLOGI

avledet av stripe med suffikset -ete

BETYDNING OG BRUK

som er forsynt med, full av striper

SITATER

de lange stripede strømper

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 358)
lien [var] stripet av kornaakrenes smale teiger

(Tryggve Andersen Fabler og hændelser 10 1915)
stribet is

(Otto Sverdrup Nyt Land II 5 1903)
enden [min] bar spor av nattens opplevelser; den var stripet som på en zebra

(Jens Bjørneboe Uten en tråd 162 1966)
en dame i stripete kjole

(Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen 112 1958)

muntlig, nedsettende, i forbindelse med streik

arbeidsvillig

SITAT

substantivert

under møtet ryktedes det at noen streikebrytere passerte. Ungdommen sørget straks for at de stripete ikke ustraffet passerer i arbeiderstrøket

(Arbeiderbladet 1924/107/3/3)

om forhold i tyskokkuperte land under annen verdenskrig, særlig i Norge

3.1

om person

som (av opportunistiske grunner) innlater seg med NS og tyskerne eller er ettergivende overfor dem

SITATER

det var blitt hvisket om at vennen ikke var helt sikker lenger; han var nærmest det man kaller stripet

(Aftenposten 1942/271/2/7)
han måtte nok undre i sin himmel om det var andre igjen enn de stripete og de som telte på knappene

(Aksel Sandemose Varulven 28 1958)
– Nå pådro han seg hengepikk, utbrøyt han. Det er straffa for å værra stripete

(Dag Solstad Brød og våpen 110 1980)
kunstnere som ikke vil risikere å bli regnet som nazister eller stripet, bør ikke gi offentlig konsert

(Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 161 1991)

3.2

om opptreden, tankegang

preget av samarbeid eller ettergivenhet overfor NS og tyskerne

EKSEMPEL