Det Norske Akademis Ordbok

stringer

stringer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; stringeren, stringere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stringeren
ubestemt form flertall
stringere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri´ŋ:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk stringer, avledet av verbet string 'kjede'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
frilansjournalist som benyttes av én eller flere nyhetsredaksjoner som alternativ til egentlige korrespondenter
EKSEMPEL
  • en stringer «kjeder sammen» alle artikler de skriver og leverer hele «kjeden» som dokumentasjon på arbeidsinnsats og som grunnlag for betaling
SITATER
  • vi satser på en stringer, eller korrespondent om man vil, i Tromsø og én i Bodø
     (Nordlys 15.04.1992/4)
  • ugandiske myndigheter har innstilt akkrediteringen av alle utenlandske journalister og stringere
     (NTBtekst 14.12.1990)